Merry's Bygone Zone

Min lille virtuelle verden

Nyheter

view:  full / summary

Dead & Gone

Posted on July 21, 2011 at 9:13 AM Comments comments (2)

Som mye av mine andre sider har vært, så har også denne hjemmesiden min vært ganske død i det siste. 
Ofte vil man ikke blande seg med den vituelle verdenen.... andre ganger klarer man rett og slett ikke å la være....
Men man vet alltid at det man hadde trengt aller mest, er frihet fra alt som heter data, internett, mobil og lignende. 
Men gjør man noe med det??

Nei!!! 


Livet står aldri stille. Det venter ikke på noen, så man burde bli flinkere til å gripe det, ta vare på det, gjøre vårt beste med det =)
Satt oppe nesten hele natta og lo meg halvt i hjel av en fyr på YouTube som hadde mange morsomme videoer. 
Det var komiskt! Men.... jeg sløste bort mye tid, som jeg burde brukt på søvn, sånn at jeg kunne ha våknet og stått opp til en bedre tid idag. 

En fin ting ville også vært om jeg omsider gjorde ferdig rommet mitt, fiksa det opp og gjorde det mer behagelig å bo her, i mitt rom. For akkurat nå så føles det ikke engang som et soverom, men som... som.... et bombeskutt lagerrom. Skulle ønske jeg hadde et annet rom jeg kunne ha mine malerier og sånt i. 


Jau jau.... nei, jeg skal prøve å oppdatere dere oftere, her på siden :)
Håper alt er bra med alle og enhver :)
Peace!


- ML - 




Soon to be....

Posted on January 12, 2011 at 12:46 PM Comments comments (0)

Jepp, vel, om dere har søkt dere inn på siden min i det siste, så har dere muligens bare kommet til en stengt side, og det har sine grunner. Jeg beklager dette om dere har hatt ønsker om å besøke min side.


Nå skal jeg snart begynne å åpne den igjen, men først må jeg foreta noen justeringer og undersøke diverse ting. Siden har ikke vært stengt pga oppussing, så for dere som trodde det så må jeg dessverre skuffe dere litt...


Håper dere har det fint.


Med vennlig hilsen :)


- ML -

Malerier!

Posted on November 4, 2010 at 3:05 PM Comments comments (0)

Hei og hå!


Nå kan dere oppdage at siden min om akrylmaling nå har blitt litt fornyet og fått litt mer innhold. Jeg kommer etter hvert til å poste ut bilde av maleriene mine der, så kan den som vil gå inn og se på dem...eller ikke :)


Ellers så merker dere sikkert at jeg har fjernet noe fra siden min også? Jeg syns det føltes litt feil å ha fortellingene mine om både "The Show Must Go On" og alle Wig Wam konsertene jeg har vært på, liggende her på siden. Jeg har mottat diverse klager på at jeg tok det bort, men jeg håper dere vil respektere mine ønsker om å ta det bort.


Ellers så håper jeg at dere alle har en fargerik og fin, inspirerende høst =)


- ML -

Til min kj?re englebror...

Posted on October 9, 2010 at 9:03 PM Comments comments (4)

Så rart å tenke tilbake...

Så rart, og så vondt. Oktober skal liksom være en bra måned. En måned hvor jeg skal glede meg til bursdagen min, etter hva alle andre sier, eller generelt sett nyte livet, være glad... Men det er virkelig vanskelig noen ganger...



 

Vondt å tenke på at i skrivende øyeblikk, for 19 år siden, så trakk du ditt siste åndedrag...på grunn av meg og min uforsiktighet. På grunn av meg, så falt du uti vannet den våte høstdagen. På grunn av meg, så måtte du føle redsel og frykt mens du kjempet for å holde deg oppe. På grunn av meg, så lever ikke lenger du iblandt oss og smiler, synger og gjør oss glade, slik du pleide å gjøre. På grunn av meg, så ble mammas hjerte knust til tusen biter og fylt med en sorg som aldri, aldri vil forlate henne, ei heller forlate meg.


 

Disse dagene, denne helgen, så har det strømmet så mange tanker gjennom mitt hode, slik det ofte gjør. Alle minnene som i alle år har hengt seg fast... minnene som jeg husker som om det var i går det skjedde...hvert eneste år på denne tiden, så er det som om de minnene blir ekstra forsterket. Smerten og skyldfølelsen blir ekstra tung å bære.


 

 

Hver gang jeg har det tøft og hver gang jeg har det vanskelig... hver gang mitt bryst verker av sorg, av smerte, av angst... Hver gang jeg nesten kveles av smerten ved å felle en tåre eller ti... så føler jeg deg ved min side, kjære bror. Det er nesten sånn at jeg kan føle din lille hånd på mitt kinn, og høre din stemme si "Ikke gråte mer..."



 

 

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg ikke husket noenting av det. At jeg bare våknet en dag og hadde glemt alt. Alt det vonde. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har tenkt at det hadde vært mye bedre om det var meg som hadde falt i vannet den dagen, og ikke du, min kjære bror. At det var jeg som forlot verden, og ikke du, som var så verdifull og god.


 

Jeg savner deg, min lille, ubeskrivelig gode venn. Vi fikk ikke så lang tid sammen her på jorden, men jeg verdsetter hvert eneste øyeblikk jeg fikk med deg, min kjære englebror. Det var aldri noe meg uten deg. Det var alltid oss to. Alltid sammen.


 

En dag, min kjære englebror, så håper jeg at vi vil møtes igjen på den andre siden...





 

 

You need Adobe Flash Player to view this content.


 

 

- ML -


It will come....

Posted on August 31, 2010 at 5:31 PM Comments comments (0)

Jeg er treig, men det har jeg lov til å være... Er ikke lysten der, så er den det bare ikke... og da blir det bare sånn... Men altså... jeg skal skrive om turen til Sarpsborg her om ikke så lenge... Trippelkonserten og alt mulig....


So hang on to your trousers, cause this will rock.... håper jeg...


And by the way.... Jeg ELSKER "After The Nine O¨Clock News"....


- ML -

Alle gode ting er 13....

Posted on August 22, 2010 at 6:50 PM Comments comments (0)

Hei på deg....



Jeg har latt webside være webside en stund, og har rett og slett gitt litt blaffen i den i det siste, av forskjellige grunner. Har igrunn gitt blaffen i det meste, men så har jeg en annen side som kjemper imot. Den positive siden som ikke vil at jeg skal tenke negativt. Cause I really am a positive and very fun person... klart jeg klarer å innrømme det , når jeg har... smakt litt vin...


Jau, jeg prøver å ikke telle dager til fredagen som kommer, men det er vanskelig når ANDRE gjør det. Da får jeg liksom uansett med meg hvor lenge det er til... men samma kan det være. Har hørt rykter om at det er meldt dårlig vær. Klart, det er jo trist, men jeg tar ikke sorgene på forskudd. Jeg satser på at det blir en kjempefin avslutning på en kjempefin, utfordrende, sterk, følelsesmessig sommer.... og jeg håper jeg ikke vil begynne å gråte. For det er virkelig veldig vemodig at det er den siste på lenge liksom. Jada, jeg høres gjinete ut og sytete ut.... *sukk* Jeg kommer virkelig til å savne denne sommeren. Bit for bit. Den har betydd så mye for meg. Jeg vil ikke at den skal ende, men alle gode ting comes to an end.... og alle gode ting er 13... sier vi... for på fredag skal jeg nemlig på mitt 13 Wig Wam eventyr, med et snev av Jahn Teigen og Team Åge innimellom. Det ser jeg virkelig frem til. OH MY.... 13.... og fredag.... klart, DATOEN er jo ikke den 13, men det blir allikevel min 13... åååh, Whatever! 


Forhåpentligvis blir det den beste avslutningsfesten i mitt liv, og jeg ser frem til det. Jeg gleder og gruer meg... men sammen med Marianne så skal jeg gjøre mitt beste for at det kommer til å bli knallbra! Supert skal det bli faktisk ^^



Håper at dere har det helt flotters hvor enn dere er :)



Vi nattes, og vi blogges!


- ML -

From Here <3

Posted on August 13, 2010 at 7:23 PM Comments comments (0)

Hei hei... igjen... og god natt!

 

Tja... sitter fortsatt og venter på "taxien" min, som skal frakte meg og min firbeinte venn hjem fra barnevakteriet... Tenker på de dumme paracettene som jeg skal hjem og putte i meg... og på lille fürbyen min som drar hjem imorgen <3 ( I'm gonna find you, bring you on back home....to me altså... ;-) )... på mammaen min som jeg er bekymret for dag ut og dag inn.... på fremtiden, hvordan den enn måtte se ut.... på mine dumme, teite problemer som jeg skulle ønske jeg bare kunne kaste bak min rygg og aldri mer føle dem... aldri mer ha dem.... Hadde det bare vært så lett.... og klart jeg tenker på alle konsertene jeg har vært på i sommer. Jeg ser på meg selv som en virkelig, virkelig, virkelig heldig person som har fått lov å oppleve dem alle sammen, selv om jeg selv regner det som galskap.... men jeg trengte det... Jeg vet hvordan det er for dem som IKKE får dratt, men som gjerne skulle, gjerne ville.... så jeg klager ikke et sekund. Jeg har selv vært i deres sko i mange år.

 

Ja, så sitter jeg altså og tenker på disse tinga, og mange flere ting som gjerne er verdt å tenke på iblandt... og så popper denne videoen opp på Tryneboka... (ja, jeg var innom tryneboka litt og SLETTA faktisk nesten alle applications der inne) ....og jeg trykker på "play"... den begynner å spille... og den fører meg tilbake til en spesiell konsert fra sommeren. Klart, denne sangen blir spilt på hver konsert vanligvis, og jeg har elsket den like mye hver eneste gang, for den er så sår... så sterk... men den bringer meg allikevel også tilbake til sommerens første konsert, som igrunn egentlig var ganske voldelig og traumatisk for meg.... men under denne sangen, så ble den ganske så himmelsk også, og alt det andre ble på en måte... borte under denne spesielle, såre, vakre, nydelige, sterke sangen.... og jeg lekker omtrent hver gang jeg hører den ever since that special day.... Tror jeg ville gjort det uansett. Her er den. Jeg håper du liker den :) 

 

 

You need Adobe Flash Player to view this content.

 

 

Wig Wam - From Here - Live fra Fagernes, Valdresmarken, 10/07-10

 

I need my hard rock adrenaline medicine =(

Posted on August 13, 2010 at 12:31 PM Comments comments (0)

... Heii heii verden!

 

Hva står på? Jau, sitter her og... er barnevakt jeg. Kjekt det :) Livet sammen med barna er kjekt, og det er artig å leke med dem og være "tøysetante" og "snilletante" og alt det der...

Men akkurat idag er jeg sikkert ingen av delene. Idag er jeg mer "redusert tante" eller "trøttetante"... tante som vil være for seg selv... være alene tante... tomme tante uten innhold.....det tomme skallet mitt som trenger innhold...

 

Ønsker meg et lydtett. stooooort rom med herlig, god klang hvor jeg bare kan synge HØYT og bare... slippe meg løs til hvilken som helst musikk som jeg liker, uten at andre hører... uten at jeg føler at jeg forstyrrer andre... uten fare for å bli sett eller hørt... Jeg trenger det virkelig. Det merker jeg hver gang jeg tar musikk på hodetelefoner og ikke tørr å leve meg selv inn i den, fordi andre kan se eller høre...

 

Hvorfor ble jeg egentlig som jeg er? Hvorfor liker jeg den musikken jeg liker? Hvorfor liker jeg ikke når håret mitt krøller seg? Hvorfor... hvorfor får jeg tårer i øynene når jeg tenker på enkelte mennesker som gjør meg både redd og trygg på samme tid?

 

Det føles veldig trist at neste konsert er den siste på lenge... I hvert fall så blir det det for meg. Jeg er ikke avhengig, men det har vært veldig godt hver gang, selv om noen ganger var det også svært traumatisk og stressende, osv... Men til tross for alt det traumatiske ved det, så har jeg generelt sett blitt veldig mye sterkere denne sommeren, på grunn av konsertene, reisene, opplevelsene, menneskene osv... Det har virkelig vært terapi for hver gang, og det har hjulpet veldig mot frykt og angst. Man har i tillegg opplevd litt nærkontakt som også har vært utfordrende, men også sårt og godt, fordi det er sånt man ikke tørr, og det er sånt man ikke er så vandt til fra før. Alt har betydd så utrolig mye, så uansett hva folk sier, så er 2010 et av de bedre åra, selv om året ikke er over ennå... Men det har allerede vært et år hvor jeg har jobbet veldig mye med meg selv og mine problemer. Selv om kroppen protesterer sterkt, så gleder jeg meg til neste konsert. Det er veldig trist at det er den siste på lenge. Jeg håper at den ikke blir den siste på lenge, men sånn som det ser ut nå, så blir det sånn tror jeg... og det er egentlig greit nok. Familien tenker vel sikkert at det er på tide å roe ned tempo litt... hva vet vel jeg?

Uansett skal jeg gjøre så godt jeg kan for at neste konsert blir den beste, og jeg skal ha det kjempegøy og kose meg skikkelig sammen med min gode venninne <3 You know who you are 8) Jeg skal nyte det skikkelig. Det blir Non Stop Rock 'n' Roll all NIGHT! Og jeg skal markere det hele (at det er siste gang på lenge osv) ved å kle på meg noe jeg aldeles ikke tørr å gå med, kanskje fordi jeg ikke føler at jeg er fin nok til å kunne gå med noe sånt.  Men på "avslutningsfester" skal man føle seg litt bra... og den dagen så håper jeg at jeg tør å bare gi blaffen i mine egne tanker om hva andre vil tenke... og mine egne dumme tanker.... Skulle gjerne stått på scenen og fremført den herlige låta "Do You Wanna Taste It" sammen med gutta også, men det overlater jeg til noen annen som har mer tro på seg selv, ser bedre ut, synger bedre og ikke har sceneskrekk. Jeg skal nok synge med nede fra publikum anyway... Men jeg drømmer selvsagt om det... det hadde vært herlig å følt seg som en rockestjerne for en dag liksom... Men men... pytt pytt... Stop dreaming...

 

 

Dette ble visst et lang innlegg! Weee...

Når ting roer seg hjemme, så skal jeg legge ut flere bilder og sånt fra Flekkefjord konserten. Til da, ha det fint og kos dere der dere er, med det dere gjør :D

 

Vi Web'es!

 

- ML -

Rock 'n' Roll Countdown...

Posted on July 28, 2010 at 6:05 PM Comments comments (0)

10....9....8...7....6....5....4....3....2 dager igjen til ROCK 'n' ROLL!!!!


Det blir koselig! Sørlandet liksom. Flekkefjord! Hørt mye fint om byen. At det er en fin by! Og EN tin er nok sikkert, og det er at meg og Tony skal sette byen på hodet :D hihi....

Jeg kommer sannsynligvis til å le meg ihjel LEEENGE før Wig Wam kommer på scenen, ettersom Kristian Valen skal på scenen klokken 21:00 og trimme magemusklene mine litt... hahah! DET gleder jeg meg skikkelig til! Og så kommer WIG WAM på scenen klokken 00:00 og lager et helsikes stort show, og jeg GLEDER meg :D

Kort og greit så tror jeg at det kommer til å bli enda en uforglemmelig, forhåpentligvis herlig opplevelse :)

It's gonna be NON STOP ROCK 'n' ROLL !!!!!!!!!!!!


Vi Web'es!


- ML -

Tysnesblogg

Posted on July 18, 2010 at 4:27 PM Comments comments (0)


Jepp, vel... som dere kanskje har fått med dere nå, så var jeg tilstede under Tysnesfest 2010 når Wig Wam hadde konsert. Men jeg var ikke på konserten. Det er vel da dere spør hvorfor ikke, og hva i alle dager jeg gjorde der hvis ikke? Saken er at jeg jobbet i baren. Jeg meldte meg som frivillig, av flere grunner.


En grunn: Jeg ville være publikum under Wig Wams konsert, men orket ikke å stå blandt publikum under konserten pga the usual shit.


En annen grunn: Jeg trenger virkelig å prøve å være sosial og jobbe sammen med mennesker, og siden jeg ønsket å få med meg Wig Wam herlige musikk LIVE igjen, så så jeg dette som en fin mulighet til å få nye erfaringer og samtidig jobbe med frykten min... OG samtidig få med meg konserten, eller i hvertfall høre musikken uten å få panikk og angst i folkemengden. Believe me! Jeg er ikke sinnsyk eller gal om dere trodde det.... eller tror det... men jeg vet at det kan virke sånn iblandt... 


Så... anyway... jeg meldte meg som frivillig, og visste ikke hva jeg ville få som jobb før den 29. Juni, og hadde litt tid å forberede meg på.

Her er min fortelling om hvordan hele opplevelsen var. Dette er skrevet på vei til Tysnes, under oppholdet på Tysnes og på vei hjem fra Tysnes. Enjoy!



"Sitter på busstoppet og venter, og tenker på hva som skal komme. Vil det gå bra? Vil jeg være trygg? Vil jeg klare å sette opp teltet alene? Det er så mye jeg tenker på, og så mye jeg er redd for at skal skje. Hvordan kommer jeg meg frem? Hva om folk ser på meg med sine vanlige, stygge blikk når jeg kommer der med den store sekken på ryggen? Hva om noen misliker meg? Og hva om jeg jobber dårlig? Hva om jeg svikter? Eller hva om jeg skulle stivne? Og ikke tørre å være med de jeg skal jobbe med? Ja, jeg er redd. Dette er nytt. Dette er skummelt. Jeg er vettskremt. Men en stemme inni meg sier at jeg bare skal hoppe i det med strak arm og rett rygg... og det er hva jeg skal gjøre. Prøve i hvertfall så godt jeg kan, og huske å tenke positivt, så vil dagen forhåpentligvis bli positiv også. Jaja, nå kommer bussen. Skriver mer senere...

 

Jepp, nå sitter jeg på Osøyro og venter på neste buss. Bussen til Halhjem. Jeg har kommet meg langt i hvert fall, og da klarer jeg nok resten også. Får håpe at lykken er med meg når jeg kommer frem til Tysnes også. Det er sol og varmt, men litt kald vind. Stort sett helt greit vær. Jeg både gleder og gruer meg til i kveld, men det går nok bra. Jeg er uansett for stygg til at noen får lyst til å overfalle meg, men folk er jo gale så hva vet jeg? Jaja, nå er det visst allerede noen få minutter til bussen går. Tiden går sannelig fort merker jeg.Har visst snart vært her i over en halvttime alt. Håper at jeg får satt opp telt og alt sånt før jeg må begynne å jobbe. Og jeg håper at jeg klarer å sette det opp også, uten hjelp. Og at ingen kommer til å stå og glane på meg sånn at jeg blir stresset og nervøs. Jaja, nå tar jeg skrivepause igjen. Skrives!

 

Jepp jepp, nå har jeg våget meg inn på fergen til Våge. Hehe. Og gjett tre ganger hvem som plutselig dukka opp litt bak meg i kafé køen? Jo, Wig Wam og crew. Sprøtt! De sitter nå litt lenger foran meg, og man kan lett finne frem til dem ved hjelp av de knalle latterbrølene deres. Men jeg sitter bare her jeg. Er jo vettskremt jo. Uansett vil jeg ikke forstyrre dem heller. De har sikkert nok. Tror at Trond så meg, men men. Jeg tør ikke å gå bort til dem uansett. Hører dem vel i kveld anyway. Men litt artig er det jo selvsagt. Kjekke mennesker!

 

 

Nå har jeg endelig kommet frem og har fått satt opp teltet. Sitter nå og venter på at jobben skal begynne, mens jeg hører på at Wig Wam tester lyden. Herlig! Fikk hjelp av ei snill jente med å få opp teltet, noe jeg er veldig glad for, for hvis ikke ho hadde hjulpet meg så hadde jeg fortsatt sittet der og strevd. Ja, anyway... sitter og ser ned på arenaen... og teltet hvor jeg skal jobbe i. Ser ut som om jeg får en kjekk kveld, og stedet hvor jeg har satt opp teltet skal visstnok være det tryggeste og mest rolige stedet på plassen. Så jeg er glad :-) Wig Wam har lydsjekk, og det er temmelig artig å høre på, samtidig som adrenalinet pumper litt i brystet når jeg hører musikken. Kjekt! Håper bare at alt funker til kvelden også... og at jeg finner en do, for jeg er jo selvfølgelig sykt pissetrengt... som vanlig... Jau Jau... skrives!

 

 

Jau...jeg gikk til Esso... lette trill pill rundt etter en do, og måtte le litt når jeg så fant en. Holdt på å miste mobilen da jeg glemte den igjen på do. Heldig for meg at den vennlige damen som var der etter meg kom ut til meg med den etterpå, for jeg hadde ikke merka at den var borte. Jaja, jeg kjøpte litt usunn, ekkel mat (som jeg senere ville angre på;) og en deilig flaske vann før jeg gikk tilbake til camping og konsertstedet. Wig Wam holdt fortsatt på med lydsjekk og det var VELDIG artig å høre på. Da jeg kom tilbake fikk jeg hvitt bånd på håndleddet mitt, og fikk gå forbi vakten og inn på konsertområdet, og klokken var ikke fem engang. DET må jeg si at føltes litt merkelig. Sa jeg skulle jobbe i baren, og da fikk jeg komme forbi.

   Og der, nede i bakken, møtte jeg Ed Hardy... eller i hvert fall en utrolig ålreit fyr som gikk veldig kledd i Ed Hardy klær.  Rock n roll! Klart ble jeg nervøs når jeg så han komme, for jeg er jo... øhm... en fan... og jeg var inne på et område som jeg ikke skulle være på, om jeg skulle på konserten. Hva måtte vel han tenke? Dessuten så blir jeg nervøs når jeg møter folk som kjenner meg igjen. Jeg blir nervøs av folk uansett. Haha. Allikevel hilste han på meg... spurte hvordan det gikk... gav meg en klem... og spøkte med at det var lenge siden sist, før vi flirte litt. For det er jo omvendt. Bare ei uke siden sist. Så forsvant han videre oppover bakken som jeg hadde kommet ned, og jeg gikk inn i barteltet og meldte meg til tjeneste.  Sånn var det. Og jeg begynte med å få på meg en t-skjorte, prøve å følge med på hva kvinnen som informerte sa til oss, hjalp til med å "åpne" teltet, tok all forskjellig drikke i et badekar av is… før klokken slo seks og folk slapp inn. Og da begynte jobben… and I was GOOD at it =) Helle cola oppi glass… Cola zero, Sprite zero… Orangina… cider… Shaker… tappe øl fra ølkrana, noe jeg med det første jeg begynte var et naturtalent på. Jada, så har jeg fått opplæring idet fra livets skole. Sånn er det. Musikk ble spilt utenfor teltet, og jeg husker at jeg følte en merkelig lettelse når Donkeyboy begynte å spille. Nettopp fordi ALT som ble spilt før dem hørtes ut som ubehagelig rot og kaos i mitt hode, og det gjorde meg direkte dårlig. Så Donkeyboy (som jeg egentlig HATER musikken til) snudde situasjonen, merkelig nok, og jeg danset faktisk pittelitt til musikken. Og DET er ikke ofte jeg gjør. Haha. Men det er kvalitet ved musikken deres da, selv om den går meg på nervene. De er gode, og de har mange fans. Det begynte å regne merket jeg… for alle kom plutselig inn i barteltet og søkte ly for regn og vind. Under Donkeyboy konserten, så gikk de ut alle sammen, for så å komme inn igjen etter konserten… og de gikk ikke ut igjen når Wig Wam skulle på. Klart jeg ble litt arg da, når utsikten ikke var så kjempegod, men jeg så scenen og jeg hørte musikken, så jeg var fornøyd. Og da det faktisk ble allsang inni barteltet til AC/DC, når Wig Wam fremførte AC/DC, så var det gøy. I tillegg, så var det mange av oss bartendere som danset til musikken når Wig Wam spilte, og det var kjekt. Da følte jeg ikke at jeg var den eneste som digga musikken liksom. Men været var tydeligvis veldig ille der ute, noe vi her inne ikke merket noe til. Men vi så at det regnet elefanter der ute, og at det blåste sterkt. Så sånn e det. Ellers så var det nervepirrende å ha en mann til sjef, og da i tillegg en mann som minnet meg mye om en annen mann som jeg ikke liker så godt, men det gikk bra og jeg var fokusert på jobben jeg gjorde og klarte den bra. 

 

Sitter nå i sjøkanten ved fergekaien. Fergen har ikke begynt å gå ennå, så jeg venter. Klokken er 06:58. Har sittet her en stund nå og følt at denne bygda er ei spøkelsesbygd pga stillheten og de utraffikerte veiene og tomme gatene. Den deilige sjølukten omfavner nesen min... og gjør meg glad, selv om jeg har hatt en søvnløs natt. Hele greia har uansett vært skikkelig artig. Tenk at JEG har klart å få til DETTE? Jeg er stolt, selv om jeg kunne vært bedre på noen punkter. Spesielt på camping-punktet, selv om jeg ikke aner hva jeg kunne gjort annerledes.  Jeg er gjennomvåt og fryser og lurer på når fergene begynner å gå. I tillegg så er jeg sulten og har vondt etter i går, så i bunn og grunn, så kjenner jeg at JEG lever  :-D  og det er jo sikkert fantastisk! Jau Jau, vi skrives!

 

 

Farvel Wig Wam, og god tur til Fagernes. Håper været er mye bedre der enn det er her. Forvirret? Jo... dere skjønner... fergen hjem var ganske folketom... men ikke helt. Jeg var der... noen få andre var der... og Wig Wam pluss crew var blandt dem. Går det an, tenkte jeg selvfølgelig. Så skulle man altså dele ferge med dem på tilbakeveien også. Kjekt… for de ler så mye, og det smitter veldig og lokker smilet frem, og man glemmer liksom litt at man fryser og er veldig trøtt og sliten. Denne gangen satt de rett bak meg nesten, der som jeg satt på veien bort til Tysnes... så jeg hadde store problemer med å spise yoghurten min. Jeg hater at jeg skal være sånn. Stivne... bli til is... være redd... og føle at jeg må unnskylde for at jeg er tilstede. Jeg hater det.        Hvordan skal jeg egentlig klare å leve et ordentlig liv om jeg må fortsette å slite med dette? For jeg vil jo ikke slite med det. Problemene mine. Det er jo derfor jeg valgte å komme til Tysnes i går. For å prøve å jobbe sammen med mennesker... Og samtidig oppleve Wig Wam, bare bortenfor folkemengden. Fant ut at jeg er god på øltapping og alt annet som barjobben inneholdt. Men å være sosial med andre som jeg ikke er trygg på, det sliter jeg med, og redselen og angsten biter seg godt fast. Dumme meg :-( det er i sånne stunder at jeg hater meg selv. Så enormt også. Jaja… Vi skrives. Bussen kommer…Jeg vil HJEM og varme meg!

 

 

Ja…så kom jeg endelig hjem da… etter en gåtur, en fergetur… og… 5 bussturer. Og deilig var det å finne ut at jo nærmere hjem jeg kom, jo mer sol og varme var det… men det var det helt sikkert overalt ellers også. Men tanken er jo god. Hjemme er der sola skinner og varmen tar imot deg med gode klemmer… Vel, jeg BLE faktisk tatt imot med hyling og skriking, og vilt kappløp av 3 personer som kappløp om å komme først til meg for å klemme meg. Det varmer mitt hjerte å få sånn velkomst, for klart betyr det jo at jeg betyr noe for dem. I det minste betyr jeg noe for noen, og de betyr også mye for meg. Jeg har akkurat lagt fra meg den tunge monstersekken, og ligger nå og tar meg en liten pust i bakken mens sola skinner på meg og gir meg varme. Deilig! Reflekterer over hvordan det har vært å reise på telttur alene på Tysnes, jobbe i baren under en Wig Wam konsert, Donkeyboy konsert, og diverse andre lokale folk… tror jeg. Og... jeg vet ikke om jeg hadde gjort det samme igjen, for å være ærlig. Ikke når jeg ikke klarer å sove pga angst og redsel for om noen skal komme og ta meg mens jeg sover. Men hvem vet? Utenom det, så var det hele en utrolig kjekk, lærerik…givende opplevelse, og jeg angrer egentlig ikke på at jeg gjorde det. Nå har jeg opplevd det også liksom. 


Men neste gang kommer jeg i campingbil!"

 

 

ML




 

 

 



Rss_feed